Utegang er en av de største forandringene jeg har gjort på min vei mot et bedre liv for hestene. Det begynte rett og slett med en følelse. Det var tre år siden og jeg skulle hente Fame fra paddocken og sette han i boksen. Den varme, gode, rene boksen, det skulle bli godt for han, tenkte jeg før jeg kom dit. Men på et lite minutt, snudde det totalt. Jeg stoppet og tok en røyk før jeg skulle sette på han leietauet, rett og slett fordi jeg gruet meg. Han steilet ofte og var så skvetten bare på den lille veien inn, at jeg synes det var skummelt å leie han i mørket alene. Jeg så på han mens jeg forbredte meg.. Der stod han..Helt alene i den bittelille paddocken sin, og nå skulle han inn i en 3X3 meter boks hvor han skulle stå i 12 timer, selv om han kun sov 4 av de. Jeg kunne for første gang SE at han var trist. Han var ikke vanskelig og vrang, han var deprimert og kjedet seg, og han prøvde desperat å kommunisere.
Jeg datt rett ned i sølepytten og gråt og gråt og gråt, noe som er veeeldig ulikt meg, og derfra gikk det ikke mer enn en uke før hestehengeren var på vei - her skulle han ikke være. Fame, som tidligere var vanskelig å laste, løp bokstavelig talt inn i hengeren.. Fame skulle få være mye friere enn dette og på en eller annen måte forstod han at jeg hadde fått en ny tanke i hodet. På en eller annen måte hadde jeg endelig klart å se hans kommunikasjon med meg, og mye mer av hans "uvaner" ble plutselig veldig logiske og ikke uvaner i det hele tatt. Jeg fikk oppstalling helt opp i vrangstrupen, og har det vel egentlig fortsatt, bare tanken på det er trist. Jeg prøvde utegang etter jeg hentet han fra stallen, og jeg har aldri angret et sekund. Hesten er ment for å være utendørs, det er VI som er huleboere og vil se på tv. Fikk en del negativ respons på dette valget i begynnelsen, i og med at han var en varmblodstraver, og var ikke "bygd for å tåle vinteren utendørs". Men Fame storkoste seg og viste det tydelig. Fikk samtidig beskjed fra "profesjonelle" hestefolk at han aldri kunne bli barfothest. Eller gå uten dekken.. Vel, jeg tror motsatt, jeg tror ingen hester er bygd for å stå innendørs, med sko og dekken.
Og han motbeviser alle som ikke hadde tro på at det ville gå, mer og mer hvert år. Pelsen blir tykkere, høvene sunnere og han blir gladere. Vi er langt fra fremme, men han er på vei, og han er bedre. Han er mye mer positiv, og alle "uvanene" hans forsvant på bare noen uker. Han er en helt annen hest nå, enn han var i den triste paddocken sin, han har fått tilbake den personligheten som gjorde at jeg ble forelsket i han i begynnelsen.
Utegang er ikke alltid vakkert og ukomplisert, det er til tider gjørmete og trist, ikke for god plass, og mye mer jobb enn oppstalling. Men Fame og Hero har muligheten til å gå inn og søke ly og tørr liggeplass, men jeg har ennå til gode å se de stå inne frivillig, og det er nok bevis for meg at disse to hestene VIL være ute.
Samtidig som jeg er ganske sikker på at dette er det riktige valget for akkurat disse hestene, så vil jeg aldri låse meg til èn mening, for det er ikke sunt. Jeg vil hele tiden prøve å lære av hestene, og av andres erfaring, og være åpen for forandring. Det er hestene som vet best hva de trenger, og det er fint å minnes på når jeg låser meg til en mening kun fordi det er "naturlig". For det er jo det denne bloggen skal være - en reise.. Og en reise er bare stillestående når man nyter en situasjon et sted, før reisen går videre til forhåpentligvis noe enda bedre.
På denne siden kommer jeg til å legge ut informasjon og bilder av utegang, hvordan det ofte er, hvordan det kan gjøres bedre, hvordan de har det og hva de gjør.. Utegangen er absolutt ikke optimal der Fame og Hero står, og få uteganger kan man bare slippe hestene og glemme de for "nå lever de jo naturlig". Mye skal legges til rette for høver og helse og det er mange hester som også kjeder seg på utegang.
Vil gjerne høre andres mening og erfaringer, både når det gjelder utegang og oppstalling, så legg gjerne igjen en kommentar eller send mail på madeleine@hestefrelst.com
